Musikkvideo Analyse

"Violet Hill" er en sang av det engelske rocke-bandet Coldplay. Sangen er en del av albumet "Viva La Vida or Death and All His Friends", som ble utgitt 25. Mai 2008. Dette er den første "antikrig" sangen deres, i følge Wikipedia.com. Men min tolkning er noe anderledes, for meg handler teksten om en person som har blitt dumpet. I teksten forklarer personen hvordan han har det, og hvordan det føles. I refrenget spør "jeg" personen om hun/han kommer til å si ifra om han/hun fremdeles elsker.

Musikkvideoen viser oss de 4 medlemmene i bandet, på ulike steder. De befinner seg blandt annet på fjellet, ved en stor trapp eller ved ett piano. Her spiller de enten musikkinstrument, eller bare er tilstede. Klippene i videoen har ikke en spesiell sammenheng med hverandre, altså fragmentariske klipp. Selve videoen kan tenkes er en blanding av konsert og lyrisk (collage) video. Fordi bandet spiller en god del i videoen. Videoene har også ange klipp som kan virke usammenhengende med teksten.

Den eneste sammenhengen mellom tekst og video vil jeg si er tittelen. "Violet Hill" betyr Fiolett Bakke eller høyde. Og en ser ofte at bandmedlemmene befinner seg oppe i høyden. Samtidig som en kan se litt snø på toppene.

Videoen har flere filmatiske virkemiddel. For eksempel så endres opptaksvinkelen ofte. En ser ofte opp på vokalisten eller bandet som går, eller rett frem på bandet. Bildeutsnittet endrer seg også ofte. I begynnelsen ser vi gjennom ett totalt bildeutsnitt, hvor vi ser alle omgivelsene, fjellet og trappen. Så zoomes det gjerne inn litt, og så har vi plutselig ett halvnæt/nært bildeutsnitt. Dette gjør at en stadig ser nye detaljer, og omgivelser.

Fargebruken varierer fra klipp til klipp. I begynnelsen er det mørke farger. Så opplever en gjenre kun svart, grått og hvitt. På slutten blir videoen mer fargerik, med blå himmel, røde detaljer på klærne etc. Som sagt er det mye klipping, som skaper en ekstra effekt. Klippingen følger rytmer, og en ser at klippingen gjerne tar seg opp når musikken øker tempo.

Miljøet i videoen påvirkes av flere elementer. Blant annet så virker klærne slitte, og det ser gjerne ut som om noen har på seg uniformjakker. Dette kan kobles til teksten, som soldater. Miljøet endrer seg gjerne litt når de er på fjellet, hvor det er litt mystisk en stund. Etter hvert så lyser det opp, og filmen oppleves litt "lettere". Som sagt vises hele bandet i musikkvideoen. Det fokuseres på alle, men gjerne litt ekstra på vokalisten.

De spsielle virkemidlene kan vere hvordan de har klippet og redigerte videoen. Videoen passer rytmisk til musikken. De skifter gjerne scene ved ett nytt vers, og artistene handler etter rytme. Selv likte jeg utrolig godt når de satt ved pianoet og alle nikket. Jeg assoisierer gjerne dette med ett norsk band, "Kaizers Orchestra". Jeg liker godt teksten, og liker at den ikke er så "rett fram". En må på en måte tolke teksten på sin egen måte. For eksempel så står det i teksten at bankene blir katedraler, og reven blir gud (etter bruddet). Jeg tror nok at de kan selge bedre ved å lage en musikkvideo. Denne var spesielt rytmisk, og det tror jeg kan gjøre at en liker produktet enda bedre.

Videoen finnes her, og teksten her.

Åsne

Kongens Nyttårstale

Det er ikke bare Statsministeren som får holde nyttårstaler. Hans Meiestet Kongen Holder også Nyttårstale på landsdekkende TV. I talen sin tar han opp hva som har hendt det siste året, både på verdensbasis og her i Norge.

Sendingen begynner med musikk, og utsikten av det flotte slottet i Oslo. Vi vises inn til Kongen, og han står pent kledd bak skrivebordet. Det er klart å tydelig at dette er en person med autoritet. Talen starter med ordtak, som forsåvidt passer godt inn i sammenhengen. Han fortsetter med å lage ett bilde av menneskets utvikling, mot det gode.

Før Kongen begir seg ut på emne 22. juli, minner han oss på tsunami offrene i Japan, og gjeldskrisen i Europa. Dette er gjerne gjort bevisst, men samtidig kan ofrene som sitter igjen gjerne føle seg nedprioriterte? En hadde kanskje ventet at kongen skulle prioritere dem i begynnelsen av sin tale. På den andre siden er store deler av talen viet til dette emnet.

Evnen til å kommunisere, føre samtaler er noe kongen bemerker, og viser stor tillit til. Han motiverer oss til å ta en kopp kaffi med naboen, uansett etnisk bakgrunn. Kongen viser selv til hans nærmeste families erfaring, hvor de besøkte en Iransk familie. Dette er en måte å tjene tillit, ethos på. Men hadde kanskje vert enda bedre om kongen selv hadde vert på besøk.

Gjentakelse blir også bruk, det kan kanskje minne litt om Obama sin versjon "Yes we can", men er istedenfor "Hold fast hva du har". Gjenntakelser skal er noe som gjør det lettere for lyttere å huske budskapet. Budskapet til kongen var å holde på de gode verdiene, speseillet demokratiet vårt.

I forhold til Statsministeren tale, spiller gjerne ikke denne talen så mye på følelser. Samtidig følte jeg at Kongen var svært bundet til manuset sitt, noe som gjør at jeg ikke helt klarte å engasjere meg. Selv måtte jeg gå tilbake for å forstå kongen budskap. Han slutter med å hedre ungdommene, noe som jeg selvfølgelig setter pris på. Men på andre side tviler jeg på at store deler av befolkningen som så på talen, var ungdommer. Etter min mening var Statsministeren tale noe bedre enn Kongens, hvis jeg skal sammenlikne de.

Her fant jeg manuset til kongen, og videoen her.

Åsne

Stoltenbergs Nyttårtale

I anledning feiring av det nye året, holdes det en nyttårstale av statsministeren. I talen tar Jens Stoltenberg opp viktige emner, som Norge sammen med verden må løse. Han tar også opp ulike hendelser som har hendt i året som var. Bla. 22.juli, global oppvarming, kvinner som dør under fødsel.

Jens Stoltenberg er Norges statsminister, og har vert det siden 2005. Han har vert en populær person i media. Og hadde en god tilstedeværelse i media, etter terrorangrepet 22. juli. Stoltenberg er altså en person som har mye troverdighet, og autoritet. Troverdighet på grunn av hans arbeid, og støtte til folket. Autoritet fordi han har en veldig viktig jobb. Nemlig å styre landet sammen med regjeringen, stortinget og kongen. 

I talen sin begynner han med å hilse til folket. "Kjære alle sammen" sier han. På denne måten viser han respekt, på samme tid som han viser at han snakker til alle som lytter. Han presenterer lytterne for 2 barn. Danica, som er menneske nr. sju milliarder, og barnet som kommer til å bli statsborger nr. 5 million i Norge. Han spør retoriske spørsmål, som "hvilken fremtid venter dem?". På denne måten aktiviserer han lyttere, eller en måte å vekke oppmerksomhet. 

Terrorangrepet var vel egentligt nesten en selvfølge. Det er nok viktgi for mange at han tar opp dette emne. Han viser sympati, og viser med kroppsspårket at han er alvorlig. På denne måten tjener han etos, tillit. Han sier at vi skal løfte fram noe varmt og verdig i landet. "Vi skal" sier han, og en kan kjenne på følelsen av det å være en del av noe, engasjementet vokser. Dette er patos,  som vil si å påvirke lytternes følelser. 

Stoltenberg "ramser" opp verdens problemer, og i ett øyeblikk kan en føle seg litt hjelpsesløse. Men så viser han til utviklingen. Folkegrupper som gjennom demokratisk valg kan velge ledere. Ved hjelp av spårklige bilder får han fram det. Jeg siterer " Folkeviljen kledde av regimenes løgner og tvang fram endringer". Han snakker også om barna som ikke dør, og mødrene som overlever. Dette vekker også patos, optimismen øker. 

Stoltenberg motiverer folket til ikke å gi opp, og vekker patrioten i oss når han viser til hva Norge har klart tidligere. Han nevner blandt annet Roalds Amundsens polferd for 100 år siden. Han minner oss også på Danica og Thomas, som vi ikke må svikte. På denne måten blir det litt mer personlig. Han refererer til enkelt personer, og ikke en hel generasjon. Han avslutter med å ønske alle godt nytt år. 

Selv likte jeg talen, gjerne litt lang for min del. Men den vekket patrioten i meg, og Stoltenberg viser virkelig sympati for 22. juli offrene, og pårørende. Hele settingen, hvor han sitter med juletreet i bakgrunnen. Dette skaper god steming. Eller så syntes jeg kanskje han bevegte på seg litt for mye. Det var ikke store bevegelser, men de var noe irriterende. 

Foto: Morten Holm/Scanpix

Teksten til talen fant jeg her, og videoen her.  

Åsne