Stoltenbergs Nyttårtale

I anledning feiring av det nye året, holdes det en nyttårstale av statsministeren. I talen tar Jens Stoltenberg opp viktige emner, som Norge sammen med verden må løse. Han tar også opp ulike hendelser som har hendt i året som var. Bla. 22.juli, global oppvarming, kvinner som dør under fødsel.

Jens Stoltenberg er Norges statsminister, og har vert det siden 2005. Han har vert en populær person i media. Og hadde en god tilstedeværelse i media, etter terrorangrepet 22. juli. Stoltenberg er altså en person som har mye troverdighet, og autoritet. Troverdighet på grunn av hans arbeid, og støtte til folket. Autoritet fordi han har en veldig viktig jobb. Nemlig å styre landet sammen med regjeringen, stortinget og kongen. 

I talen sin begynner han med å hilse til folket. "Kjære alle sammen" sier han. På denne måten viser han respekt, på samme tid som han viser at han snakker til alle som lytter. Han presenterer lytterne for 2 barn. Danica, som er menneske nr. sju milliarder, og barnet som kommer til å bli statsborger nr. 5 million i Norge. Han spør retoriske spørsmål, som "hvilken fremtid venter dem?". På denne måten aktiviserer han lyttere, eller en måte å vekke oppmerksomhet. 

Terrorangrepet var vel egentligt nesten en selvfølge. Det er nok viktgi for mange at han tar opp dette emne. Han viser sympati, og viser med kroppsspårket at han er alvorlig. På denne måten tjener han etos, tillit. Han sier at vi skal løfte fram noe varmt og verdig i landet. "Vi skal" sier han, og en kan kjenne på følelsen av det å være en del av noe, engasjementet vokser. Dette er patos,  som vil si å påvirke lytternes følelser. 

Stoltenberg "ramser" opp verdens problemer, og i ett øyeblikk kan en føle seg litt hjelpsesløse. Men så viser han til utviklingen. Folkegrupper som gjennom demokratisk valg kan velge ledere. Ved hjelp av spårklige bilder får han fram det. Jeg siterer " Folkeviljen kledde av regimenes løgner og tvang fram endringer". Han snakker også om barna som ikke dør, og mødrene som overlever. Dette vekker også patos, optimismen øker. 

Stoltenberg motiverer folket til ikke å gi opp, og vekker patrioten i oss når han viser til hva Norge har klart tidligere. Han nevner blandt annet Roalds Amundsens polferd for 100 år siden. Han minner oss også på Danica og Thomas, som vi ikke må svikte. På denne måten blir det litt mer personlig. Han refererer til enkelt personer, og ikke en hel generasjon. Han avslutter med å ønske alle godt nytt år. 

Selv likte jeg talen, gjerne litt lang for min del. Men den vekket patrioten i meg, og Stoltenberg viser virkelig sympati for 22. juli offrene, og pårørende. Hele settingen, hvor han sitter med juletreet i bakgrunnen. Dette skaper god steming. Eller så syntes jeg kanskje han bevegte på seg litt for mye. Det var ikke store bevegelser, men de var noe irriterende. 

Foto: Morten Holm/Scanpix

Teksten til talen fant jeg her, og videoen her.  

Åsne