Lyrikk før og etter krigstida

Til Ungdommen, Aust-Vågøy og Det er ingen hverdag mer er alle dikt som gir assosiasjoner til krig, den andre verdenskrig. Men hvordan? 

Til Ungdommen

Til Ungdommen er ett dikt skrevet av Nordahl Grieg (1902-1943). Diktet er skrevet i 1936, og Griegg døde selv noen få år senere i krigen. Diktet har senere blitt brukt som sangtekst, av bla. Herborg Kråkevik. I Seneretid ble også diktet brukt i anledning av 22. Juli 2011. Mye på grunn dets innhold. 

Rent konkret så oppfordrer Greigg ungdommen til å gå i kamp, kamp mot nazistene. Men ikke med våpen, men med deres ånd. Grunnen til at vi assosiaerer dette diktet med andre verdenskrig er grunnet den tid det ble skrevet i. Innholdet beskriver en blodig kamp. Griegg viser til troen, ånd og menneskets verd som våpen. Han virker overbevist om at fienden vil falle, og rettferdigheten vil seire. Men det krever at hans felles landsmenn reiser seg opp og kjemper. 

I forhold til diktets oppbygning er det 14 strofer. Hver strofe består av 4 vers, ca. like lange. Diktet har enderim, som "Åpen - Våpen" eller "Rik - svik". Diktet består ikke av mange lange ord, og oppsetningen gjør at diktet får en rytme. På denne måten oppleves diktet gjerne litt direkte.

Aust - Vågøy

Aust- Vågøy er ett dikt skrevet av Inger Hagerup. Diktet ble utgitt i sammenheng med diktsamlingen "Videre", som ble utgitt i Norge 1945. 

Allerede i begynnelsen, henviser diktet til en bestem hendlse, Mars 1941. Ut fra tittelen vil en tro at hendelsen foregikk på Aust-Vågøy. Hagerup henviser til "de" eller retteresagt Tyskerene. I forbindelse av at diktet ble skrevet under andre verdenskrig, når Tyskerene okkuperte Norge. Det som skjedde på Aust-Vågøy var en henvaksjon fra Tysk side, etter angrep fra "De allierte" på Lofoten. Tyskerene mente innbyggerene på øyen hadde tatt del i planlegging og utførsel på på Lofoten.

Hagerup bruker mange språklige bilder i teksten, og skildrer ulike grusomheter. I begynnelsen viser hun til handlinger begått av "de". Så er det ett vendepunkt, og diktet forteller om de som står igjen. hun oppfordrer "oss" til aldri å la oss kue. På en måte sier hun at vi aldri må glemme hva som skjedde. 

Diktet har 4 strofer, og hver strofe 4 vers. vendepunktet finner en i Strofe 4, hvor Hagerup går bort fra handlingene, og viser til de gjenlatte, oss. Dikter har både enderim og alliterasjon. Eksempel på enderim er "menn - igjen" og "slag - dag". Eksemple på alliterasjon er "hjerter hamre" og "hjerter hugge". Ord som "de", "våre" og "oss" finner i teksten. "De" henviser til Tyskerene, og oss er de som står igjen. Dette gjør at diktet gjerne kan virke litt svart og hvitt, noe som er typisk når diktet er skrevet rett etter en krig. 

Det Er Ingen Hverdag Mer, er skrevet av Gunvor Hofmo. Dikte ble gitt ut i 1946 og skildrer en følelse Hofmo selv står igjen med etter krigen. Diktene hennes er preget av en hendelse som skjedde under andre verdenskrig. En god jødisk veninne av henne ble nemlig sendt til konsentrasjonleir i Tyskland, hvor hun døde.

Konkret så er det som Hofmor ber til gud i diktet sitt. Hun beskriver følelsen hun sitter igjen med, etter tap av kjære personer. Det virker som om Hofmo ikke klarer å komme seg videre, ettersom hun skriver "Vi vender oss for å gå hjem, men alltid møter vi dem". Dette kan også bety at hun ikke finner tilbake til hverdagen hun hadde før krigen. en fornemmer også at personen nesten har gitt opp troen på gud, eller har savnet guds nærvær.

Selve oppsettet består av 7 strofer, som hver innholder 2 vers. Diktet er enkelt satt opp, med enderim og korte setninger. Dette gir diktet enkel rytme og takt.

Kilder: 

- http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1781

- http://sf94.wikidot.com/aust-vagoy-mars-1941