Realismen oppstod på midten av 1800, og tok ett skritt bort fra følelseslivet som romanitkken beskrev. Realismen tok for seg vanlige menneskers hverdag og samtiden. Forfatterene ønsket å sette samfunnsproblemer under debatt. Kjente forfattere fra realismen er Skram, Ibsen, Kielland og Bjørnson.
Tidlig 1900 vender tiden tilbake til realismen, og som kalles for nyrealismen. Det oppstår ett generasjons skjifte av forfattere, og tidligere nemne forfattere går bort.
Kjente forfattere kommer til, som Hamsun, Duun og Undset. Århundre skifte er en ny tid, og konflikter oppstår mellom det gamle og det nye. Det er dette forfatteren tar for seg. Selvom forfatterene er opptatt av samtid, har Hamsun og Undsets mange bøker handlingen fra fortiden. Undsets handling strekker helt tilbake til middelalder. Forfatterene er opptatt av etiske spørsmål, og Duun benytter seg blant annet av problemstillingen "Har et menneske rett til å drepe et annet menneske" i boken "I Stormen".
Forskjellen på realismen og nyrealimsen, er at forfatterene i nyrealismen tar for seg kjærlighet og glede, samt samfunnsproblemer. Hvor realistene mer ønsker å sette samfunnsproblemer under debatt.
På Bilde: Sigrdi Undset På Bilde: Amalie Skram
Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen og Sigrid Undset var enige om at de var kritiske til Nazismen, men utenom dette var de uenige politisk og religiøst.
Øverland var kommunist frem til 1930 årene, hvor han tok avstand på grunn av Stalins måte å styre på. Han var kritisk til kristendommen, på tross av sin kristne opplæring i barndommen.
Hoel var nokså lik Øverland, hvis en ser bort fra at han ikke tok avstand fra kommunismen. Men var humanetisk, og de skrev begge på riksmål. Fangen derimot, tok ett oppgjør med kommunismen, nazismen, nasjonalismen og humanismen i boken sin "Kristendommen og vår tid". Det var tydelig at Fangen ønsket å kjempe for en kristendommen, også politisk.
Undset tok også avstand fra nazismen, med sine bevegelser i USA. Hun var kristen, men konverterte til katolikken i 1924. De var altså alle norske patrioter, som ville frigjøre landet sitt fra tysk erobring, og nazismen. Men var svært ulike i sin tro og politisk.
At Arnulf Øverland var kritisk til kristendommen, kommer tydelig frem i hans tekst "Kirstendommen den 10 landeplage". Argumentene han benytter seg av i teksten går ut på hvordan han selv ble påtvunget kunnskap om religionen. Han viser til guds skapelse og stiller den i ett meningsløst lys. Ved å stille sprøsmål til hvorfor Gud ikke skapte jorden tidligere enn 6000 år siden. Øverland er flittig til å vise til andre proffesroer og deres utsagn, dette er gjerne en metode å skaffe tillit på. Han låner altså autoritet ved å vise til hva Professor Harnack, og hva han sa om historiene om hvordan kristen undertrykkelse de første århundreder. Professor Harnack mente dette var en overdrivelse, og ikke så fælt som de kristne ville ha det til.
Øverland bruker humor, i form av kontraster. Gjerne for å vekke glede eller kontraster. Eksempel når han nevner hvordan kvinner ble brent, fordi kristne mente at kvinnene var hekser. For så å si at Kristendommen er kjærlighet. Han samenlikner også nattverdenen med kanibalisme. Jeg har skrevet mer om dette "her".
Fedreland (av Rudolf Nilsen), Revoulsjonens Røst (av Rudolf Nilsen) og Internasjonalen(av Eugene Potties) er tre dikt. Alle diktene beskriver en måte å se på sitt land, og hva en bør gjøre med det.
Fedreland er det "vi" som beskriver landet, og viser til at den som sviker sin ætt, sin gate må være fredløs. Revoulsjonens røst, er det revoulsjonen som lyser ut etter arbeidere, "de faste og sterke menn". Og i Internasjonalen er det "vi" som skal opp, og kjempe for landet. Tekstene appellerer til den vanlige mann, enten det er hans patriotisme eller skamfølelse.
Tekstene er ulikt byggd opp. Fedreland har kun to strofer, hvor Revolusjonens Røst har fem strofer. Internasjonalen har 6 strofer + refreng som går igjen(6 stk). Det kan virke som om Revolusjonens røst og Internasjonalen har en bestemt rytme og enderim. Fedreland bryter seg mer fra tradisjonelle diktformer.
Alliterasjoner finner en i alle tre tekstene. Eksempel fra Fedreland: "en li med sus og sang", og fra Revolusjonens røst: "gi meg de rene og ranke".
Diktene finner en her: Fedreland, Revoulsjonens Røst og Internasjonalen.
Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Nyrealismen
- http://snl.no/Norge/1905–25._Nyrealisme
- http://snl.no/realisme/litteratur
- http://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_Øverland
- http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Hoel/utdypning
- http://snl.no/.nbl_biografi/Ronald_Fangen/utdypning
Åsne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar