Musikkvideo Analyse

"Violet Hill" er en sang av det engelske rocke-bandet Coldplay. Sangen er en del av albumet "Viva La Vida or Death and All His Friends", som ble utgitt 25. Mai 2008. Dette er den første "antikrig" sangen deres, i følge Wikipedia.com. Men min tolkning er noe anderledes, for meg handler teksten om en person som har blitt dumpet. I teksten forklarer personen hvordan han har det, og hvordan det føles. I refrenget spør "jeg" personen om hun/han kommer til å si ifra om han/hun fremdeles elsker.

Musikkvideoen viser oss de 4 medlemmene i bandet, på ulike steder. De befinner seg blandt annet på fjellet, ved en stor trapp eller ved ett piano. Her spiller de enten musikkinstrument, eller bare er tilstede. Klippene i videoen har ikke en spesiell sammenheng med hverandre, altså fragmentariske klipp. Selve videoen kan tenkes er en blanding av konsert og lyrisk (collage) video. Fordi bandet spiller en god del i videoen. Videoene har også ange klipp som kan virke usammenhengende med teksten.

Den eneste sammenhengen mellom tekst og video vil jeg si er tittelen. "Violet Hill" betyr Fiolett Bakke eller høyde. Og en ser ofte at bandmedlemmene befinner seg oppe i høyden. Samtidig som en kan se litt snø på toppene.

Videoen har flere filmatiske virkemiddel. For eksempel så endres opptaksvinkelen ofte. En ser ofte opp på vokalisten eller bandet som går, eller rett frem på bandet. Bildeutsnittet endrer seg også ofte. I begynnelsen ser vi gjennom ett totalt bildeutsnitt, hvor vi ser alle omgivelsene, fjellet og trappen. Så zoomes det gjerne inn litt, og så har vi plutselig ett halvnæt/nært bildeutsnitt. Dette gjør at en stadig ser nye detaljer, og omgivelser.

Fargebruken varierer fra klipp til klipp. I begynnelsen er det mørke farger. Så opplever en gjenre kun svart, grått og hvitt. På slutten blir videoen mer fargerik, med blå himmel, røde detaljer på klærne etc. Som sagt er det mye klipping, som skaper en ekstra effekt. Klippingen følger rytmer, og en ser at klippingen gjerne tar seg opp når musikken øker tempo.

Miljøet i videoen påvirkes av flere elementer. Blant annet så virker klærne slitte, og det ser gjerne ut som om noen har på seg uniformjakker. Dette kan kobles til teksten, som soldater. Miljøet endrer seg gjerne litt når de er på fjellet, hvor det er litt mystisk en stund. Etter hvert så lyser det opp, og filmen oppleves litt "lettere". Som sagt vises hele bandet i musikkvideoen. Det fokuseres på alle, men gjerne litt ekstra på vokalisten.

De spsielle virkemidlene kan vere hvordan de har klippet og redigerte videoen. Videoen passer rytmisk til musikken. De skifter gjerne scene ved ett nytt vers, og artistene handler etter rytme. Selv likte jeg utrolig godt når de satt ved pianoet og alle nikket. Jeg assoisierer gjerne dette med ett norsk band, "Kaizers Orchestra". Jeg liker godt teksten, og liker at den ikke er så "rett fram". En må på en måte tolke teksten på sin egen måte. For eksempel så står det i teksten at bankene blir katedraler, og reven blir gud (etter bruddet). Jeg tror nok at de kan selge bedre ved å lage en musikkvideo. Denne var spesielt rytmisk, og det tror jeg kan gjøre at en liker produktet enda bedre.

Videoen finnes her, og teksten her.

Åsne

Kongens Nyttårstale

Det er ikke bare Statsministeren som får holde nyttårstaler. Hans Meiestet Kongen Holder også Nyttårstale på landsdekkende TV. I talen sin tar han opp hva som har hendt det siste året, både på verdensbasis og her i Norge.

Sendingen begynner med musikk, og utsikten av det flotte slottet i Oslo. Vi vises inn til Kongen, og han står pent kledd bak skrivebordet. Det er klart å tydelig at dette er en person med autoritet. Talen starter med ordtak, som forsåvidt passer godt inn i sammenhengen. Han fortsetter med å lage ett bilde av menneskets utvikling, mot det gode.

Før Kongen begir seg ut på emne 22. juli, minner han oss på tsunami offrene i Japan, og gjeldskrisen i Europa. Dette er gjerne gjort bevisst, men samtidig kan ofrene som sitter igjen gjerne føle seg nedprioriterte? En hadde kanskje ventet at kongen skulle prioritere dem i begynnelsen av sin tale. På den andre siden er store deler av talen viet til dette emnet.

Evnen til å kommunisere, føre samtaler er noe kongen bemerker, og viser stor tillit til. Han motiverer oss til å ta en kopp kaffi med naboen, uansett etnisk bakgrunn. Kongen viser selv til hans nærmeste families erfaring, hvor de besøkte en Iransk familie. Dette er en måte å tjene tillit, ethos på. Men hadde kanskje vert enda bedre om kongen selv hadde vert på besøk.

Gjentakelse blir også bruk, det kan kanskje minne litt om Obama sin versjon "Yes we can", men er istedenfor "Hold fast hva du har". Gjenntakelser skal er noe som gjør det lettere for lyttere å huske budskapet. Budskapet til kongen var å holde på de gode verdiene, speseillet demokratiet vårt.

I forhold til Statsministeren tale, spiller gjerne ikke denne talen så mye på følelser. Samtidig følte jeg at Kongen var svært bundet til manuset sitt, noe som gjør at jeg ikke helt klarte å engasjere meg. Selv måtte jeg gå tilbake for å forstå kongen budskap. Han slutter med å hedre ungdommene, noe som jeg selvfølgelig setter pris på. Men på andre side tviler jeg på at store deler av befolkningen som så på talen, var ungdommer. Etter min mening var Statsministeren tale noe bedre enn Kongens, hvis jeg skal sammenlikne de.

Her fant jeg manuset til kongen, og videoen her.

Åsne

Stoltenbergs Nyttårtale

I anledning feiring av det nye året, holdes det en nyttårstale av statsministeren. I talen tar Jens Stoltenberg opp viktige emner, som Norge sammen med verden må løse. Han tar også opp ulike hendelser som har hendt i året som var. Bla. 22.juli, global oppvarming, kvinner som dør under fødsel.

Jens Stoltenberg er Norges statsminister, og har vert det siden 2005. Han har vert en populær person i media. Og hadde en god tilstedeværelse i media, etter terrorangrepet 22. juli. Stoltenberg er altså en person som har mye troverdighet, og autoritet. Troverdighet på grunn av hans arbeid, og støtte til folket. Autoritet fordi han har en veldig viktig jobb. Nemlig å styre landet sammen med regjeringen, stortinget og kongen. 

I talen sin begynner han med å hilse til folket. "Kjære alle sammen" sier han. På denne måten viser han respekt, på samme tid som han viser at han snakker til alle som lytter. Han presenterer lytterne for 2 barn. Danica, som er menneske nr. sju milliarder, og barnet som kommer til å bli statsborger nr. 5 million i Norge. Han spør retoriske spørsmål, som "hvilken fremtid venter dem?". På denne måten aktiviserer han lyttere, eller en måte å vekke oppmerksomhet. 

Terrorangrepet var vel egentligt nesten en selvfølge. Det er nok viktgi for mange at han tar opp dette emne. Han viser sympati, og viser med kroppsspårket at han er alvorlig. På denne måten tjener han etos, tillit. Han sier at vi skal løfte fram noe varmt og verdig i landet. "Vi skal" sier han, og en kan kjenne på følelsen av det å være en del av noe, engasjementet vokser. Dette er patos,  som vil si å påvirke lytternes følelser. 

Stoltenberg "ramser" opp verdens problemer, og i ett øyeblikk kan en føle seg litt hjelpsesløse. Men så viser han til utviklingen. Folkegrupper som gjennom demokratisk valg kan velge ledere. Ved hjelp av spårklige bilder får han fram det. Jeg siterer " Folkeviljen kledde av regimenes løgner og tvang fram endringer". Han snakker også om barna som ikke dør, og mødrene som overlever. Dette vekker også patos, optimismen øker. 

Stoltenberg motiverer folket til ikke å gi opp, og vekker patrioten i oss når han viser til hva Norge har klart tidligere. Han nevner blandt annet Roalds Amundsens polferd for 100 år siden. Han minner oss også på Danica og Thomas, som vi ikke må svikte. På denne måten blir det litt mer personlig. Han refererer til enkelt personer, og ikke en hel generasjon. Han avslutter med å ønske alle godt nytt år. 

Selv likte jeg talen, gjerne litt lang for min del. Men den vekket patrioten i meg, og Stoltenberg viser virkelig sympati for 22. juli offrene, og pårørende. Hele settingen, hvor han sitter med juletreet i bakgrunnen. Dette skaper god steming. Eller så syntes jeg kanskje han bevegte på seg litt for mye. Det var ikke store bevegelser, men de var noe irriterende. 

Foto: Morten Holm/Scanpix

Teksten til talen fant jeg her, og videoen her.  

Åsne  

Kristendommen Den 10. Landeplage

"Kristendommen Den 10. Landeplage" er skrevet av Arnulf Øverland. I teksten sin, diskuterer han kristendommen, og hva den har ført med seg. Selv erklærer han seg kristen, men kritiserer fremdeles religionen i teksten sin. Han bruker retoriske virkemiddel for å overbevise.

Teksten starter med en samtale. Her forteller han om blasfemi, og hvordan Gud har brukt makten sin på ulike måter. Blant annet at Gud valgte å skapa jorda for 6000 år siden, og ikke før. Eller hvordan det plutselig faller Gud inn å frelse menneskeheten. Måten han skriver på, setter historien i ett helt annet perspektiv enn hva en er vandt med. Ett perspektiv hvor alt er tilfeldig, og noe meningsløst.

Han har også andre synspunkter, som hvor han fremstiller mennesker som kanibaler. Når vi "liksom" skal spise og drikke Guds legeme og drikke hans blod. For noen kan dette virke utrolig dumt, barnslig eller latterlig. Men jeg liker det, fordi jeg synes det er morsomt.
Ett helt nytt perspektiv på nattverdnen er det vertfall!

Han forteller hvordan kristendommen ble banket inn med en kjepp. Og beviser det med salmen som han har husket i 35 år. Hvis vi ser på den retoriske delen, er dette en måte å skaffe seg tillit på. Han vet tydeligvis hva kristendommen er, i og med at han selv er kristen. Andre måter han vekker tillit på, er hvordan han skriver. Det er aldri noe tvil, han viser til all sin kunskap. Spesiellt er han flink til å vise til andre proffesorer, og deres utsagn. Han låner altså autoritet. Han viser også til sin kunnskap om andre religioner og kulturer, feks. hva de gjorde i Egypt osv. 

Forfatter benytter seg også av språklige bilder. Ett bilde som jeg liker veldig godt, er når han snakker om hvor lett det er å få folk til å tro på hva som helst. Jeg siterer "Intet er lettere enn å få en kamel til å gå gjennom nåleøie". Med denne setningen klarer han å få fram at en kan få folk til å tro på de mest utrolige ting. På samme tid blir det noe humoristisk, og han klarer å opnå Patos. Han påvirker følelsene til leserene, på en positiv måte. På denne måten liker jeg forfatter enda bedre! 

Til slutt forteller han oss om de 10 millionene som har ofret sitt liv til Guds ære. Og kommer rett etterpå med sitaten; "Gud er kjærlighet". Dette skaper så klart kontraster, som er med på å endre synet vårt på på Kristendommen. Når jeg leser teksten, får jeg ett intrykk av at det er det han også håper eller ønsker. Etter sistnevnte uttalelse, viser han til hvordan tusener av kvinner ble brent, fordi kristendommen mente de var hekser. Nok en gang så skaper han kontrast. 

Han begynner med å forklare hvordan kristne blafrer opp, når noen kritiserer kristendommen. Han kaller det "blasfemi". Senere i teksten utrykker han dette med spårklige bilder. Jeg siterer "Alle argumentene preller på den kristne som vann på gåsen". Selv sier han at han vil forklare uten å vekke oppstandelse. På en måte klarer han jo dette. Fordi han selv sier han er kristen, og kommer med kommentarer som "Gud er kjærlighet". På den andre siden utfører han jo det kristendommen ønsker at kristne skal gjøre. Nemlig å fortelle verden om kristendommen. Dette er vel gjerne en annen måte å misjonere på. Selv synes jeg teksten er proppfull av vanskelig ord, og tolkninger. Føler meg iblant veldig dum, samtidig som forfatter virker utrolig smart! På tross av dette likte jeg teksten, på grunn av de få gullkornene som jeg kom over. 

Link til teksten: Kristendommen den 10. landeplage

Åsne

Analyse av Blogg

Tegnehanne

Tegnehanne er en blogg skrevet av Hanne, 21 år, som for tiden studerer i Oslo.
Fra Oslo skriver hun en blogg, som omhandler ulike hendelser i livet hennes. Ikke særlig private hendelser, men ting som hun gjerne har opplevd i barndommen, eller her forleden.

Ett eksempel på hennes bloggdesign og inlegg ser du her:

Bloggen består ikke bare av bilde, men også tekst. En kan derfor gjerne kalle dette for "multimodalitet".
Dvs. at blogger benytter seg av ulike medier, som bilder, video og tekst.

Som sagt er det ikke dypt personlige blogg innlegg. Innleggene er ofte over-dramatiserte, for morro skyld. Bloggen kan da gi en usann personlig fremstilling. Fordi bildene hennes over dramatiserer hennes opplevelser. De er altså ikke korrekte.

Innholdet i tekstene formidler gjerne ikke noe viktig budskap. Dvs. at hun ikke tar opp noen viktige emner. Det er mer på morro skyld. Men en skal ikke se vekk fra at hun er en inspirasjon for andre, som liker å tegne, eller blogge.

Bloggen virker veldig populær. I og med at hun får så mange tilbake meldinger...

Som en gjerne ser, får hun mange tilbakemeldinger. Som regel positive, og en ser gjerne at det er faste lesere som kommenterer. Det kan godt være at leserene personlig kjenner Hanne. Men ut fra tallene, er nok en del av kommentarene fra ukjente personer og. I og med at en ikke kan se alder på kommentatorene, er det vanskelig å si en viss aldersgruppe på leserene. Men etter tema og budskap, kan en fort tenke seg at leserene er unge personer.

Grunnen til at bloggen er så populær, kan være de morsomme innleggene. Hun benytter seg av tekstkorpus, som vil si at ett innlegg omhandler flere emner. I tillegg kan en si at hun har en ekspressiv språkfunksjon. Bildene viser sterke følelser. Det varierer fra glad, til kjempe sint, eller utrolig trist. Dette preger overdrivelsene. Det er altså lett å oppfatte hvordan hun følte seg, etter de ulike hendelsene.
Ett eksempel:

Selv synes jeg bloggen er veldig morsom, og utenom det vanlige. Det jeg forbinner med blogg, er ofte mote, sminke, klær, egentligt alt som har med utseene å gjøre. Men denne bloggen handler om noe helt annet. Tegningene hennes er morsomme, og jeg kan gjerne bli sittende å lese en god stund, fordi de er så kreative. Bloggen er altså veldig fengendes!

Åsne
Bildene er hentet fra Tegnehanne's blogg.

Farvel Facebook

Farvel Facebook er en tekst skrevet av Mikael Rønne, som er publisert i Aftenposten 09.jan. 2011. 
I teksten forteller han at han slettet sin bruker på facebook, og hvordan dette påvirket han. 

Han opplevde å få bekjymringsmeldinger fra venner og kjente. Hvor de lurte på om han i det hele tatt var levende. Er en død, selv om en ikke er på facebook? Har det skjedd noe alvorlig selv om en ikke er på facebook? I det ene øyeblikket er en gjerne glad for at venner bryr seg, men i det andre oppleves situasjonen gjerne litt "overdramtasik".

Når Rønne studerte i South Dakota, USA, ble han introdusert for facebook. På samme tid som han opplevde at det var veldig gøy å kunne se personer som han gikk i klasse med på nett, opplevde han også at de som ikke var på facebook, ble utstøtt.

Det er jo veldig morro å kunne gå inn å se på andres personers liv, hva gjorde de i helgen for eksempel. Eller når de har burdag, hvor bor de etc. Utrolig praktisk! Men hva med de som ikke er på facebook. Er det slik at de ikke er en del av noe lenger? En stusser gjerne når en oppdager at en ikke finner noen i klassen på facbook. Av en merkelig grunn kanskje litt irriterende? Vertfall hvis en skal invitere til fest eller sammenkomst. Har en da rett til å bli irritert på noen, fordi de ikke er en del av dette nett samfunnet?
Jeg har forståelse for irritasjonene, det skaper ekstra arbeid, en må kontakte personen via tlf. eller andre nettsamfunn. Hadde det ikke vert enklere hvis alle hadde vert på samme sted? Men på den andre siden, hva er problemet i å kontakte meg på tlf.. Skal jeg ikke bli invitert fordi jeg ikke er på facebook?

Rønne forteller videre at han etter å ha slettet sin facebook konto, er mye mer opptatt av det virkelige livet sitt. Hva som skjer rundt han, bygningene, vennene, sosilae møter etc.
Høres merkelig ut at selv om en er på facebook så skal en ikke legge merke til fuglesang og bygninger. Møter og snakker mer med vennene sine uten facebook. Det er vel egentlig motsatt? I en travel hverdan er det ikke sikkert at en har tid til å møte alle vennene sine personlig. Kanskje på grunn av reise, eller tid. Da er facebook en grimlende nettside, hvor en kan holde kontakt.
På den andre siden, disponerer vi mye av tiden vår på facebook. Kanskje vi kunne brukt den tiden på å reise til personer som bor langt unna, eller møte en som bor i nærheten. Vil det å slette brukerkontoen vår, åpne øynene våre? Det kan gjøre oss mer observange på hva som skjer rundt oss, og ikke hva som har skjedd på facebook.

Teksten hans tar opp mange viktige elementer i hva vi bruker facebook til, og hvordan vi bruker det. Både fordeler og ulemper. Selv merker jeg at jeg ikke henger med, hvis jeg ikke er online. Kanskje jeg også er redd for å gå glipp av mine venners sosiale liv? Redd for å bli utestengt. Det er nok noen av grunnene til at jeg enda er medlem, og ikke komemr til å slette siden min i nærmeste fremtid. På annen side, kunne jeg nok ønske at jeg brukte mindre tid på facebook, og mer på det som faktisk skjer rundt meg. Så han har gjerne eit poeng?

Åsne