Lyrikk før og etter krigstida

Til Ungdommen, Aust-Vågøy og Det er ingen hverdag mer er alle dikt som gir assosiasjoner til krig, den andre verdenskrig. Men hvordan? 

Til Ungdommen

Til Ungdommen er ett dikt skrevet av Nordahl Grieg (1902-1943). Diktet er skrevet i 1936, og Griegg døde selv noen få år senere i krigen. Diktet har senere blitt brukt som sangtekst, av bla. Herborg Kråkevik. I Seneretid ble også diktet brukt i anledning av 22. Juli 2011. Mye på grunn dets innhold. 

Rent konkret så oppfordrer Greigg ungdommen til å gå i kamp, kamp mot nazistene. Men ikke med våpen, men med deres ånd. Grunnen til at vi assosiaerer dette diktet med andre verdenskrig er grunnet den tid det ble skrevet i. Innholdet beskriver en blodig kamp. Griegg viser til troen, ånd og menneskets verd som våpen. Han virker overbevist om at fienden vil falle, og rettferdigheten vil seire. Men det krever at hans felles landsmenn reiser seg opp og kjemper. 

I forhold til diktets oppbygning er det 14 strofer. Hver strofe består av 4 vers, ca. like lange. Diktet har enderim, som "Åpen - Våpen" eller "Rik - svik". Diktet består ikke av mange lange ord, og oppsetningen gjør at diktet får en rytme. På denne måten oppleves diktet gjerne litt direkte.

Aust - Vågøy

Aust- Vågøy er ett dikt skrevet av Inger Hagerup. Diktet ble utgitt i sammenheng med diktsamlingen "Videre", som ble utgitt i Norge 1945. 

Allerede i begynnelsen, henviser diktet til en bestem hendlse, Mars 1941. Ut fra tittelen vil en tro at hendelsen foregikk på Aust-Vågøy. Hagerup henviser til "de" eller retteresagt Tyskerene. I forbindelse av at diktet ble skrevet under andre verdenskrig, når Tyskerene okkuperte Norge. Det som skjedde på Aust-Vågøy var en henvaksjon fra Tysk side, etter angrep fra "De allierte" på Lofoten. Tyskerene mente innbyggerene på øyen hadde tatt del i planlegging og utførsel på på Lofoten.

Hagerup bruker mange språklige bilder i teksten, og skildrer ulike grusomheter. I begynnelsen viser hun til handlinger begått av "de". Så er det ett vendepunkt, og diktet forteller om de som står igjen. hun oppfordrer "oss" til aldri å la oss kue. På en måte sier hun at vi aldri må glemme hva som skjedde. 

Diktet har 4 strofer, og hver strofe 4 vers. vendepunktet finner en i Strofe 4, hvor Hagerup går bort fra handlingene, og viser til de gjenlatte, oss. Dikter har både enderim og alliterasjon. Eksempel på enderim er "menn - igjen" og "slag - dag". Eksemple på alliterasjon er "hjerter hamre" og "hjerter hugge". Ord som "de", "våre" og "oss" finner i teksten. "De" henviser til Tyskerene, og oss er de som står igjen. Dette gjør at diktet gjerne kan virke litt svart og hvitt, noe som er typisk når diktet er skrevet rett etter en krig. 

Det Er Ingen Hverdag Mer, er skrevet av Gunvor Hofmo. Dikte ble gitt ut i 1946 og skildrer en følelse Hofmo selv står igjen med etter krigen. Diktene hennes er preget av en hendelse som skjedde under andre verdenskrig. En god jødisk veninne av henne ble nemlig sendt til konsentrasjonleir i Tyskland, hvor hun døde.

Konkret så er det som Hofmor ber til gud i diktet sitt. Hun beskriver følelsen hun sitter igjen med, etter tap av kjære personer. Det virker som om Hofmo ikke klarer å komme seg videre, ettersom hun skriver "Vi vender oss for å gå hjem, men alltid møter vi dem". Dette kan også bety at hun ikke finner tilbake til hverdagen hun hadde før krigen. en fornemmer også at personen nesten har gitt opp troen på gud, eller har savnet guds nærvær.

Selve oppsettet består av 7 strofer, som hver innholder 2 vers. Diktet er enkelt satt opp, med enderim og korte setninger. Dette gir diktet enkel rytme og takt.

Kilder: 

- http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1781

- http://sf94.wikidot.com/aust-vagoy-mars-1941

Propaganda

Ifølge Det Store Norske Leksikon, var propaganda arguementer som skulle påvirke personer med utdannelse. Men tidene har endret seg, og etter andre Verdenskrig hvor Hitler sammen med Josef Gøbbels bruk av propaganda, har ordet fått nye assosiasjoner. Dette er gjerne dårlige assosiasjoner, som feil informasjon, og villeding. 


Denne plakaten er fra 1930 årene, og er en av mange plakater fra Nazistene. 
Bildet er hentet her.

Selv tror jeg at plakaten er ment for velgerene, de som skal stemme for NSPAD, Det Nasjonal Sosialistiske Arbeiderpati. Gjerne på grunn av symbolbruken. 


På bilde ser vi ett tog, som kjører ut av horisonten. En familie hilser på toget, som kjører forbi dem. Under står det " Unsere Deutsche Reichsbahn", som betyr " Vår Tyske Jernbane". 
Hva skal det bety? Tidlig 1930 årene, var Tyskland ganske langt nede, med tanke på økonomi. Hitler ville bygge, for å skape arbeidsplasser. Og jernbanestrekninger og tog var elemententer som skulle bygges. 


I forhold til symbolbruk, ser en gjerne ørnen, bak i horisonten. Den lyser opp som en sol, og sprer røde stråler. Ørnen ble brukt i flere av nazistenes plakater, og skal symbolisere heder, og ære. 
Den be først brukt av " det tredje rike" som nasjonalsymbol. Når ørnen ser mot venstre,           representerte det Nazistene. 


Fargene på plakaten, er de samme fargene som blir brukt i det Nazistiske flagget. Samtidig så bruker de konnotasjoner, i den form av at familien står og hilser på toget. Det kan se ut som om de veiver med hendene, på en helt vanlig måte. Men denne måten å hilse på, var måten en hilste på "føreren" eller Hitler. En har gjerne sett bilder av stor folkemengder som hilser på samme måte, samtidig som Hitler står ved talerstolen. 

                                                                  Bildet er hentet her.
I forhold til toget, så symboliserer det gjerne teknologi, velstand og fremgang. Det er nesten som en ser på bildet, at toget kjører ut av bilde med horisonten, og inn i fremtiden Toget er pyntet med kranser, og det ser ut som om det kjører fort. 


Overskriften på plakaten kan vekke Patos og Troverdighet. "Vår tyske jernbane", den er tyskernes. En ble kanskje glad, i den form av at en håper på oppgangstider. Eller en kunne bli litt patriotiske, når en ser det tyske, flotte toget. 
Troverdigheten får Nazistene gjerne bare på grunn av den gode tegningen. En kan forestille seg personer som lever under harde forhold. De vil gjerne automatisk klamre seg til noe som ser stort, flott og bra ut. Samtidig så ser en at familien både holder mat og blomster. De har det tydeligvis veldig bra, noe enhver tysker også ønsket å ha det på 1930 tallet. 


Plakaten er ikke preget av for mange ord, og dvs. at de har brukt Brevitas. Plakaten vil vise at hvis du stemmer på NSDAP, så vil tyskland få en bedre økonomi, med bedre jernbane nettverk og andre fasiliteter. Teksten "Vår Tyske Jernbane" forteller også det. 


Åsne


Kilder:
Ørnen - http://www.thirdreichruins.com/reichsadler.htm

Realisme og Nyrealisme

Realismen og Nyrealismen har mye til felles, men de har goså ulikehter.
Realismen oppstod på midten av 1800, og tok ett skritt bort fra følelseslivet som romanitkken beskrev. Realismen tok for seg vanlige menneskers hverdag og samtiden. Forfatterene ønsket å sette samfunnsproblemer under debatt. Kjente forfattere fra realismen er Skram, Ibsen, Kielland og Bjørnson.
Tidlig 1900 vender tiden tilbake til realismen, og som kalles for nyrealismen. Det oppstår ett generasjons skjifte av forfattere, og tidligere nemne forfattere går bort.

Kjente forfattere kommer til, som Hamsun, Duun og Undset. Århundre skifte er en ny tid, og konflikter oppstår mellom det gamle og det nye. Det er dette forfatteren tar for seg. Selvom forfatterene er opptatt av samtid, har Hamsun og Undsets mange bøker handlingen fra fortiden. Undsets handling strekker helt tilbake til middelalder. Forfatterene er opptatt av etiske spørsmål, og Duun benytter seg blant annet av problemstillingen "Har et menneske rett til å drepe et annet menneske" i boken "I Stormen".

Forskjellen på realismen og nyrealimsen, er at forfatterene i nyrealismen tar for seg kjærlighet og glede, samt samfunnsproblemer. Hvor realistene mer ønsker å sette samfunnsproblemer under debatt.
På Bilde: Sigrdi Undset       På Bilde: Amalie Skram
    

Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen og Sigrid Undset var enige om at de var kritiske til Nazismen, men utenom dette var de uenige politisk og religiøst.
Øverland var kommunist frem til 1930 årene, hvor han tok avstand på grunn av Stalins måte å styre på. Han var kritisk til kristendommen, på tross av sin kristne opplæring i barndommen.


Hoel var nokså lik Øverland, hvis en ser bort fra at han ikke tok avstand fra kommunismen. Men var humanetisk, og de skrev begge på riksmål. Fangen derimot, tok ett oppgjør med kommunismen, nazismen, nasjonalismen og humanismen i boken sin "Kristendommen og vår tid". Det var tydelig at Fangen ønsket å kjempe for en kristendommen, også politisk.

Undset tok også avstand fra nazismen, med sine bevegelser i USA. Hun var kristen, men konverterte til katolikken i 1924. De var altså alle norske patrioter, som ville frigjøre landet sitt fra tysk erobring, og nazismen. Men var svært ulike i sin tro og politisk.

                                                               Bildet er av Sigurd Hoel

At Arnulf Øverland var kritisk til kristendommen, kommer tydelig frem i hans tekst "Kirstendommen den 10 landeplage". Argumentene han benytter seg av i teksten går ut på hvordan han selv ble påtvunget kunnskap om religionen. Han viser til guds skapelse og stiller den i ett meningsløst lys. Ved å stille sprøsmål til hvorfor Gud ikke skapte jorden tidligere enn 6000 år siden. Øverland er flittig til å vise til andre proffesroer og deres utsagn, dette er gjerne en metode å skaffe tillit på. Han låner altså autoritet ved å vise til hva Professor Harnack, og hva han sa om historiene om hvordan kristen undertrykkelse de første århundreder. Professor Harnack mente dette var en overdrivelse, og ikke så fælt som de kristne ville ha det til.

Øverland bruker humor, i form av kontraster. Gjerne for å vekke glede eller kontraster. Eksempel når han nevner hvordan kvinner ble brent, fordi kristne mente at kvinnene var hekser. For så å si at Kristendommen er kjærlighet. Han samenlikner også nattverdenen med kanibalisme. Jeg har skrevet mer om dette "her".

Fedreland (av Rudolf Nilsen), Revoulsjonens Røst (av Rudolf Nilsen) og Internasjonalen(av Eugene Potties) er tre dikt. Alle diktene beskriver en måte å se på sitt land, og hva en bør gjøre med det. 


Fedreland er det "vi" som beskriver landet, og viser til at den som sviker sin ætt, sin gate må være fredløs.  Revoulsjonens røst, er det revoulsjonen som lyser ut etter arbeidere, "de faste og sterke menn". Og i Internasjonalen er det "vi" som skal opp, og kjempe for landet. Tekstene appellerer til den vanlige mann, enten det er hans patriotisme eller skamfølelse. 


Tekstene er ulikt byggd opp. Fedreland har kun to strofer, hvor Revolusjonens Røst har fem strofer. Internasjonalen har 6 strofer + refreng som går igjen(6 stk). Det kan virke som om Revolusjonens røst og  Internasjonalen har en bestemt rytme og enderim. Fedreland bryter seg mer fra tradisjonelle diktformer. 
Alliterasjoner finner en i alle tre tekstene. Eksempel fra Fedreland: "en li med sus og sang", og fra Revolusjonens røst: "gi meg de rene og ranke".
Diktene finner en her: Fedreland, Revoulsjonens Røst og Internasjonalen. 



Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Nyrealismen
- http://snl.no/Norge/1905–25._Nyrealisme
- http://snl.no/realisme/litteratur
- http://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_Øverland
- http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Hoel/utdypning
- http://snl.no/.nbl_biografi/Ronald_Fangen/utdypning

Åsne